Omkranset av kjærligheten vandrer hun fredfullt langs den frodige åkeren
Danser
Lett på tærne flyter hun over gresset
fylt av håp, styrt av tro
Et smil kan skimtes bak den stramme fasaden
Sårt, men samtidig så rørende og ekte
En liten jente i en massiv sommerkjole
En stor jente i en liten kropp
Hun setter seg på huk og retter oppmerksomheten mot en enslig blomst
Den er ferdig utvokst, har rosettstilte blader rundt blomsten og er linjeformet med store tagger på siden. Stengelen er hul og har hvit melkesaft i stengelveggene. På toppen av stengelen sitter det en smørgul blomst med mange tynne blomsterblader.
en løvetann
Så ensom og alene
Så lite verdt
En slik som blir revet opp med roten og kastet
En som ødelegger for de rundt seg
En ingen vil ha. En som blir sett på med avsky
En uønsket. En hatet
Hun bøyer hodet og trekker inn duften av den vesle løvetannen.
En forunderlig vakker duft.
Så utrolig bra skrevet, men så trist og alt for kjendt det føltes å lese.
SvarSlettTenker mye på deg om dagen og håper du finner frem til din rette vei nå igjen.
Har troen på deg jeg <3
tusen takk, kjære deg.
SvarSletttenker masse på deg også.
har STOR tro på deg - du vil klare å kjempe deg igjennom dette. det er jeg helt sikker på.
Tusen takk <3
SvarSlettSå fint Nadia :)Du er så flink med ord <3
SvarSletttusen takk, laila <3
SvarSlettfint skrevet!:)
SvarSletttusen takk! :))
SvarSlettDu skriver så nydelig, liker bloggen din veldig godt. :)
SvarSlettDette er egentlig forferdelig trist, men utrolig vakkert også <3
SvarSlettTusen takk! <3
SvarSlett